Av Bjørn Olav Thune
Shalam Rehabs nye avdelingsleder
Sørlandsjenta Emilie Bakken har tidligere tatt noen vakter på Rehab, men i Shalam har hun jobbet mest i avdelingen på Babettes Hus, nødbolig for kvinner i aktiv rus og krisesenterplasser. Der begynte hun høsten 2021.
Rusfeltet er ikke et nytt landskap for deg, Emilie?
-Nei, jeg har vært på rusfeltet i noen år, og er utdannet sosionom, men jeg blir aldri utlært, presiserer hun med et smil. – Selv om jeg har utdanning og den sosialfaglige kompetansen som var ønsket til stillingen, er det vel så viktig at jeg har interesse, erfaring og hjerte for arbeidet vi driver.
Som den sørlandsjenta du er kjenner du sikkert til mange idylliske sørlandsperler, men det er vel litt som å jakte på perler og skatter å jobbe i rusfeltet og på Shalam også?
-Ja, det finnes noe gull i alle mennesker. En del av jobben er å finne de skjulte skattene i folk og heie det frem. Alle mennesker har ressurser, egenskaper, kvaliteter, og erfaringer som kan løftes frem og bidra til noe godt både for egen del, og for andre. Det gjelder både de som bor hos oss, de som bidrar frivillig i Shalam, er i kontakt med oss, og de som jobber her.
Hva syns du er spesielt for deg med å jobbe i Shalam?
-Verdigrunnlaget er veldig bra. Det er i tråd med mitt eget og at jeg kan jobbe i forhold til det. Visjonen for de avdelingene vi driver passer godt med det jeg brenner for selv.
Har du med deg en kristen tro og verdier hjemmefra, eller?
Hva gjør du for å få påfyll og inspirasjon?
-Å høre livshistorier der det skjedde et vendepunkt inspirerer meg. Historier om hva som er mulig og hva mennesker har opplevd kan gi meg nytt mot. Mange som bor hos oss søker endring og en ny retning i livet, da er det godt å ha historiene rundt seg som vitner om at et nytt liv kan bygges – stein for stein. Morgensamlingene på Shalam er et sted jeg kan hente inspirasjon og påfyll for en ny dag. I tillegg gir ofte samtaler med beboere, kollegaer og andre i Shalam nye tanker og ideer for veien videre.
Nytt ansikt i Shalam (eller Ny avdelingsleder i Shalam)
Camilla Skagestad er ei Kristiansandsjente som er ei av avdelingslederne på Shalam og hun er også fagansvarlig på Shalam Rehab. Camilla er gift og har tre barn på 14,9 og 5 år.
Kan du fortelle litt om deg selv?
-Jeg er født og oppvokst i Kristiansand og har alltid bodd her. Jeg er utdannet sosionom og har også tatt noen år med psykologi før det. Jeg har jobbet litt i psykiatrien og de siste ni årene har jeg jobbet på NAV.
I april begynte jeg på Shalam som avdelingsleder på Babettes hus. Dette er et nødboligtilbud for damer i aktiv rus.
Det er ikke et ukjent felt for deg?
Nei, rus og psykiatri har jeg jobbet med i mange år på litt forskjellige sider med denne brukergruppa. Nå kommer jeg nær det på en litt annen måte enn tidligere. Jeg er i samme hus som de og det er der jeg har kontoret mitt og jobber.
Hva syns du er spennende med Shalam og hvorfor søkte du deg hit?
-Det var egentlig for å få nye utfordringer. Det er også spennende å komme i en ideell organisasjon og jobbe privat når jeg har jobbet kommunalt og på NAV i så mange år. Det er fint å få se det fra den andre siden og jobbe i noe som er mindre enn NAV og kommunalt. Selvfølgelig betyr det mye at Shalam bygger på gode verdier. Det er et stort pluss som gjør det spennende å nå ut til mennesker.
Det er jo ingen hemmelighet at vi snakker om gode kristne verdier. Hva betyr tro for deg i livet?
-Jeg vokste opp i et kristent hjem og lært Jesus å kjenne fra jeg var liten av. Det verdigrunnlaget man har som barn gjenspeiler seg også i voksenlivet, som faktisk er gode verdier jeg har fått med meg i troen.
-Det som er fint med Shalam er at det er veldig lavterskel, veldig enkelt og gatenært og rått. Menneskene kommer rett inn fra gata i ulike livssituasjoner. Det kan være kriser, eller ikke kriser, bare for en kopp kaffe eller noe mer. Det er så viktig. I dag på mange steder bygges det opp rundt det at man må ha avtaler og klare å holde de avtalene, kanskje i flere ledd for å komme i kontakt med det riktige hjelpeapparatet. Det gjør det unikt med Shalam at det er så tilgjengelig og så enkelt å komme inn. Det er klart at vi er opptatt av klokka her og, men det er en enkel lavterskelplass å komme til rett fra gata- Også tror jeg at mange opplever at de kan komme litt som de er. De har vært ute en vinternatt før her og opplevd ting. Det er en tålegrense her på Shalam i forhold til det mennesker står i. Det skaper trygghet for folk som kommer inn og søker kontakt og nærhet, enten de får et smil og et hei eller noe mer. Det tror jeg er viktig i dagens samfunn i forhold til rusomsorg og sånne ting, det å være nært på. Det er for de som sliter og lever disse livene som vi brenner for å hjelpe, avslutter Camilla.
Av Bjørn Olav Thune