15.mai inviterte vi politikere og samarbeidspartnere for å markere åpningen. Stedet er åpent mandager og onsdager.
Dagen kom med solskinn og skyfri himmel. Derfor passet det godt at Åse-Gunn ønsket velkommen og åpnet med å spille «Skyfri himmel» av Bjørn Eidsvåg hvor teksten handler om ei dame som bare ønsker seg en solskinnsdag med skyfri himmel, en problemfri time i gode venners lag. «Mørket har et grådig begjær» synges det og Åse-Gunn er beveget og må hente seg inn igjen før hun sier: – Det kan virke så lite det vi bidrar med i møte med et enormt mørke, slik som Eidsvågs tekst bærer fram. Derfor er det så enormt viktig at vi står sammen. Det går jo mye på holdning i møte med menneskene og at du har gode verdier. Det er jo ikke en skjult hemmelighet at Shalam står for kristne grunnverdier, men det å ha gode holdninger og grunnverdier i møte med dette mørket er superviktig.
Det er nettopp dette de inviterer til i denne stuen. – Jeg håper dere syns vi har fått et fint hjem. Dette arbeidet i Shalam Women går jo ut mot de som er i prostitusjon og menneskehandel. Vi ønsker å være et slags hjem og kunne favne de som kommer til byen vår. Da jeg begynte å jobbe i dette arbeidet for snart fem år siden spurte folk meg om vi får noen ut av dette? De sa ofte: «Er det ikke forferdelig?» Jobben for meg er ikke forferdelig, og det er det enkelte mennesket jeg møter.
Det å få mennesker ut av dette er en vanvittig lang prosess. Veien kan sammenlignes med å slutte med rus, steg for steg. En ting er å slutte, men i kjølvannet kommer det sosiale, det følelsesmessige og det du har påført deg og dine nærmeste, å leve med det i hemmelighet og hva det gjør med et menneske.
De tenker langsiktighet i Shalam Women. Det tar lang, lang tid og masse, masse kjærlighet å ha en retning. Åse-Gunns mor har nylig gitt ut en bok og hun syns tittelen er så god. Den heter «Stø kurs i storm og stille». Det handler om å øve seg på både gode og vanskelige dager.
Teamet de frammøtte får møte i dag i den nye stua består av Åse-Gunn, Sølvi, administrasjonsleder i Shalam, Amalie, Kristina og en frivillig, Inger Lise.
Shalam Women’s historie
Sølvi er veldig takknemlig for at Shalam fikk denne svært så meningsfulle utfordringen og forteller om oppstarten av Shalam Women: – I 2016 ønsket regjeringen at i de største byene burde det være en frivillighet inn mot feltet prostitusjon og menneskehandel. Kommunen spurte da om Shalam kunne tenke seg å kikke litt på dette og at det fantes prosjektmidler fra Justisdepartementet. Med god hjelp fra feltsykepleier Liv Bente i PRO og kommunen søkte vi og fikk gjennomslag. I juni 2017 startet vi opp forsiktig med å kontakte kvinnene blant annet gjennom kafévirksomhet. Forskriften og tilskuddet fra myndighetene skulle motvirke at barn og voksne utsettes for menneskehandel, hjelpe mennesker ut av prostitusjon og redusere etterspørselen etter prostitusjon.Helt konkret jobber Shalam Women med oppfølgingstilbud for offer for menneskehandel, tilbud om rådgivning og aktiviteter, oppsøkende virksomhet, målrettede undervisnings, informasjons- og veiledningstiltak og andre prosjekter som er egnet til å oppfylle formålet. På bakgrunn av dette har de lagt handlingsplaner som virkeliggjøres i hverdagen.
Kristiansand kommune har også en kriminalforebyggende plan som har syv punkter. Punkt 7 i denne planen sier at «prostitusjon og menneskehandel til seksuelle formål er et alvorlig hinder for sosial likhet, for likestilling mellom kjønn og for retten til å bestemme over eget liv og kropp. Det krenker de mest grunnleggende menneskerettigheter. Menneskehandel, også omtalt som vår tids slaveri er en alvorlig form for profittmotivert kriminalitet. Det er kynisk utnyttelse av sårbarhet og fattigdom, der særlig kvinner utnyttes til salg av seksuelle tjenester.»
-Her i dette bygget og arbeidet så møter vi disse i sin hverdag. Målet i kommunens plan er at prostitusjon og menneskehandel blir bekjempet gjennom å hjelpe personer ut av prostitusjon, hindre ny rekruttering, samt avdekke ofre for menneskehandel. Det er kjempestore mål, og vi går inn der med en liten spiss og med et ønske om å møte mennesker med verdighet og respekt og at de skal få troen på seg selv, og troen på et annet liv. I den hverdagen møter vi mange forskjellige fasetter, både mennesker og samarbeidspartnere, og det er et rikt arbeid som vi er takknemlige for å stå i, avslutter Sølvi.
Hverdagen
Målene kan oppnås på flere måter. Amalie beskriver hvordan en mandag og onsdag kan se ut: – Vi kontakter de prostituerte ved å gå gjennom eskortesider på nettet hvor kvinnene annonserer. Det kan være alt fra 30 til 50 annonser i Agder. Vi sender ut invitasjoner at de kan komme hit og få klær, mat, samtale og brukerutstyr hvis de trenger. Det er åpen stue mellom 12 og 15. Vi kan være en trygg kobling til helse, politi, og det er folk fra mange nasjoner som kommer inn til oss. I den senere tid har vi vært aktive inn mot Thai massasjesalongene, da vi vet at sexsalg foregår også her. Det vi ønsker er at de skal vite om oss og hva vi tilbyr. En stor del av det vi gjør er kartlegging av damene vi sender ut meldinger til, navn, nummer, alder og nasjonalitet.Lurt til bordell
Inger Lise deler en sterk historie som en venninne fra Nigeria hun har kjent i mange år har delt med henne. Det kom en kvinne fra Italia ned til den fattige landsbyen i Nigeria hvor hun bodde som jente. Hun innyndet seg hos mødrene og jentene ble forespeilet jobb med muligheter og gode framtidsutsikter. Da hun ankom sitt nye land, ble hun låst inne på et bordell og presset til prostitusjon. Dette var helt fremmed for henne. Hun klarte etter hvert å rømme og bodde på jernbanestasjonen i Italia en stund før hun fikk hjelp videre. Andre opplever det samme. – En av de damene vi har kjent og hatt kontakt med en stund åpnet seg først opp da jeg fortalte historien om min nigerianske venninne. Da var det bare noe som knuste henne fordi hun hadde opplevd det samme, å bli lurt til Italia for å jobbe på bordell. Hun har ikke klart å slutte selv om hun er en voksen kvinne med barn. Hun kjente plutselig på at hun fikk en anerkjennelse og forståelse og det gjorde noe med henne og lettet noe på trykket, og vi har en mye åpnere kontakt med henne nå, og hun har et ønske om å komme ut av det.
Litt statistikk
Kristina presenteres som «dronningen av statistikk». Hun har vært med i Shalam i 6 år og har god oversikt: – I fjor hadde vi 120 besøk av 60 ulike kvinner fra 20 nasjonaliteter. I år har vi hittil hatt 22 besøk fordelt på 19 kvinner. Kvinnene kommer fra Sør-Amerika, Øst Europa, Ukraina og gruppen med flest besøk er rumenske kvinner. Og kvinnene spør om vi ikke kan ha åpent flere dager i uken! Vi gjør det vi kan med de midlene vi får.
Ifølge Kristina ble det sendt ut 2000 meldinger med invitasjoner og info til kvinnene. Så langt i år har over 800 meldinger blitt sendt. Ofte er det flere kvinner bak hver annonse så tallet kan være høyere. 46 kvinner har foreløpig levert brukerundersøkelser på spansk, engelsk og russisk. Det største behovet for kvinnene er å få lov til å være sosial og snakke med noen. Ensomheten er stor! Helsehjelp og gynekologisk undersøkelse tilbys, brukerutstyr og tøy deles ut.
Lytting og praktisk hjelp
Åse-Gunn legger til: – Å snakke med noen om livet er så grunnleggende. De fleste kvinnene er reisende, er her noen dager og drar videre. De kjøper seg inn i noen nettverk som har leiligheter rundt i hele landet, og noen har bare sine baser, så det er veldig ulikt. Norske selger seg også via annonser. Det er så grunnleggende og viktig å sette av ressurser til samtaler og ta tid til det. Soroptimistene (kvinner som hjelper kvinner) gir oss så mye flott tøy. Å få tøy, nytt undertøy, sko og vintertøy er så nødvendig. De vi jobber med kommer hit med lite bagasje fra andre strøk og tenker ikke at det er så kaldt. Vi ønsker å gi kvinnene noe som er godt, som gir de verdighet og respekt og ikke forsterker skammen. Jeg er massør og vi har en massasjebenk her så her kan de øve seg på å ta imot noe godt. Ubetinget kjærlighet. Vi må varme motoren inni dem. Det som ligger i bunnen er det vi vet, at du får ikke et menneske noen vei hvis du ikke får varma noen dype motorer inni dem, for når den vil i gang og begynner å ta retning så kan de komme en vei, og det gjenkjenner vi på her i vårt arbeid med kvinnene.
Vidar Gundersen, daglig leder i stiftelsen Shalam er kanonstolt over arbeidet som blir gjort på Shalam Women. – Det er så viktig. Kristiansand har en kjempeutfordring i forhold til det som vi jobber med her. Mi tante fikk kreft for 40 år siden og det var sånn hysj, det prater vi ikke om. Når vi ser i dag at mange flere kommer ut av kreft enn de som dør av kreften, da tør vi prate om det. Vi må tørre å legge disse tingene fram, for vi har hysjet lenge nok på det. Det må løftes fram og det må skje noe, så igjen, jeg er kanonstolt over arbeidet her og disse flotte samarbeidspartnerne som sitter rundt bordene her. Vi kan bety mye i denne byen, hvis vi vil.
Samarbeidspartnere gratulerer
Så fulgte hilsener og gratulasjoner på rekke og rad fra flotte samarbeidspartnere, Helen Rosvoll Andersen fra PP, oppvekst og bystyret, Iren Solli fra partiet Sentrum, Kaia Helgemo Lindtner, leder av Kvinnehelsehuset, Hildegunn Marie Pedersen Seip fra bystyret for MDG og helseutvalget, som også er sosialpolitisk talsperson for MDG nasjonalt. Unni Skretting og Reidun Topland, fra Arendal-Grimstad Soroptimistklubb og prosjektet Mot menneskehandel (nært samarbeid med SW) hadde med en gave til nød kontoen for kvinner i akutt pengenød, på 1000 kroner som vi takker for. Sigrun Sæther, gruppeleder i KRF, K.N, fagansvarlig fra Sørlandet Krisesenter, Åse Fuskeland fra støttesenter for kriminalitetsutsatte i Agder Politidistrikt. Fra Feltsykepleien kom Cecilie Eliassen og Chriss Voll. Cecilie uttalte: «Dere er utrolig gode på å skape god atmosfære».Målsetningene var samstemte og her var det mange som hadde tro på at det er mulig å «dreie skuta». Oppfordringen fra alle, politikere og samarbeidspartnere var kontakt oss, bruk oss! Vi heier på dere!
Ja de penga
Politikerne til stede på åpningen var opptatt av penger og Sølvi kunne svare: – Shalam Women får 1,2 millioner fra Justisdepartementet år for år. Det drives med uforsigbarhet på linje med andre søkere som må søke hvert år. Det andre året de drev fikk de 200 000 fra Kristiansand kommune. – Norge er blant de dårligste i klassen til å følge opp Palermoavtalen, forpliktelsen til å ha et arbeid mot menneskehandel, men vi må stå sammen og finne veien videre. Slik verden ser ut i dag er vi nødt til å gi gass! var siste ord fra Åse-Gunn.Det ble mye mingling og summing av stemmer mens folk gikk ut til en skyfri himmel.
