Det var mandag 13. oktober at Shalam feiret 45 år på Christianholm festning med om lag 160 påmeldte gjester. Ved ankomst fikk de servert eplesaft sponset av tidligere SP ordfører Ole Omdal (nå Grønt) på Skraastad gård som ligger et par kilometer nord for Sødal. Folk kunne mingle litt og se en billedkavalkade fra Shalams historie. På bordene lå det flatbrød som konferansier Ove Løvlands kone, Grete Sletta Løvland hadde bakt og det var godt smør, spekemat og oliven som folk kunne kose seg med. Festkomiteen hadde gjort en veldig god jobb med pynting og forberedelser.
Vi ble ønsket velkommen av kveldens konferansier, Ove Løvland fra Babettes hus, før vi fikk høre et historisk tilbakeblikk ved styreleder Bjørn Voreland om hvordan Shalam har vokst fra den spede begynnelsen til hva det omfatter i dag med mange avdelinger som bidrar til at Shalams målsetning kan bli oppfylt for mennesker i nød: Formålet med Shalams arbeid er ”Å oppsøke mennesker med rusproblemer, lede dem til Kristus – lære dem og bygge dem opp – for å føre dem tilbake til samfunnet som friske og hele mennesker.”
Musikalske innslag stod Bjørn Olav Thune fra Shalam for på trompet, sang og gitar. Han sang sin egen sang «Ikke glem at Jesus elsker deg når du legger deg i kveld og våkner opp i mårra!»
Åse-Gunn Mosvold Hogga fra Shalam Women delte et ord for kvelden. Det handlet om den krumbøyde kvinnen med en avmektig ånd, som Jesus så, snakket til og helbredet. Slik er det mange i dag som nesten går krumbøyd og kraftløs omkring. Shalams visjon er å bli best på å se mennesker. Hun gjorde et morsomt poeng ut fra å dele opp sitt navn Åse i to ord: Å-se! Det er viktig at vi i Shalam fortsetter å se mennesker, snakke til dem og hjelpe dem, slo hun fast. Åse-Gunn og Kathrina Reiersølmoen i festkomiteen ses her på bildet mens de pynter.
Til middag kunne de nyte en deilig gammeldags kjøttsuppe lagd på hjort som styremedlem Solfrid F. Bakke hadde lagd. Dessertbordet bestod av hjemmelagde kaker som Ove Løvland hadde bakt og is.
Camilla Skagestad og Emilie Bakken hadde vært kreative og vært rundt i byen og filmet for å høre om noen kjente Vidar på Shalam. Dette ble et festlig og morsomt innslag som skapte latter og god stemning.
Flere ønsket å hylle jubilanten med taler og gaver. Først ute var Vigdis Syvertsen som på en humørfylt måte grep forsamlingen da hun fortalte om hva Shalam hadde betydd for henne som ung jente. Hvordan det var for henne helt ukjent med kristne ord og uttrykk å takle dette, men alt hun senere i livet har levd i, hadde sin begynnelse på Shalam, og hadde ikke skjedd uten at hun ble sett av de som var på Shalam. Den gang var Elin Fagerbakke til stor hjelp. Hun deltok også på jubileumsfesten.
Den største overraskelsen denne kvelden var kanskje da kveldens første gratulant, Jan Dørum fra Maritastiftelsen, overrakte en «symbolsk gave som en takknemlighet for det dere står i» som viste seg å være en sjekk på 45 000 kroner til en tydelig satt ut og beveget daglig leder Vidar Gundersen, som kvitterte med stor takknemlighet og glede over hva det betyr at vi står sammen og kan hjelpe hverandre. Jan Dørum og Truls Petter Andersen kom ned helt fra Oslo og var veldig glad for de kunne stå sammen med oss i Shalam, og vi har som mål å kunne jobbe enda tettere med hverandre. Jan ga oss også et ord fra Salomos Ordspråk 22:9 NB: «Den som har et godt hjerte, blir velsignet, fordi han ga den fattige av sitt brød.»
Kriminalomsorgen var representert av Greta Birkeland (tilbakeføringskoordinator i Agder fengsel), Geir Jensen (leder av Friomsorgen) og Paul Håkon Scheie (Solholmen overgangsbolig).
Geir: – Det er så avgjørende viktig at det finnes mennesker og steder som kan ta imot de som har sonet, eller er i ferd med å fullføre soningen, for at endrings- og tilbakeføringsprosessene kan bli gode og at det blir muligheter til å få langvarige relasjoner og nettverk som varer langt ut over straffegjennomføringsforløpet. Det er hårete mål, men når jeg hører på det som er sagt her i dag så er nesten resten av det jeg skal si unødvendig. Innsats og engasjement langt utenfor Kriminalomsorgen må til for at vi skal få til gode prosesser. Jeg er veldig glad for at Shalam finnes. Dere er viktige for mange og for mange av våre domfelte. Det vet vi veldig godt. Tusen takk for innsatsen deres gjennom 45 år!
Greta: – Vi har samarbeidet i mange år og vi skal samarbeide i mange flere år. Gjennom søndagsgudstjenester i fengslet, sysselsettende aktiviteter i butikkene, kafé, service torg i fengslene, treninga i Kraftverket, recovery og behandling samt det nye tilskuddet – overgangsboliger. Jeg kjenner jo flere her også fra innsiden og det er gøy å se dere her i dag. Vi kommer ikke utenom det å ha omsorgstilbud så folk kan føle seg sett som den de er uten krav. Om ikke unikt, så er det fantastisk fra Shalam.
Paul Håkon: – Fra vi startet på Solholmen i 2008 har vi samarbeidet med Shalam og det har vært en glede og en berikelse. Samarbeidet med frivillige organisasjoner er helt avgjørende for å kunne lykkes. Vi har hatt både gutter og jenter hos oss som vi på kort varsel har fått hjelp av Shalam til sysselsetting.
Til slutt sa Geir: – Det er jo faktisk vi som skal klappe for dere. Vi har vår egen merkevare- Prisonmade fra Froland, som vi gir som en symbolsk takk. Vidar tok ordet: – Vi er heldige som kan samarbeide med dere. Det handler om å se folk der de er og ikke se bakover. I Shalam er vi fryktelig dårlig til å se bakover, men vi ser framover. Alle de som kommer fra dere har en mulighet til å ta de rette valgene. Samarbeidet betyr mye for oss og vi gleder oss til de neste 45 årene!
«Det hjelper» ved Marte Yri var neste taler: – Kjære Vidar, Sølvi og dere andre. Vi har hatt et lengre samarbeid, først i 8 år gjennom Stiftelsen Kraft og så etablerte KRAFT stiftelsen «Det hjelper» som en underavdeling. Det er den første kristne interesseorganisasjonen for brukere og pårørende. Når jeg har kommet til Shalam har jeg alltid opplevd det som har blitt snakka om her i dag. Jeg har blitt sett og fått en god bamseklem av Vidar og kjærlighet fra dere. En orkidé slutter aldri å blomstre. Har dere lagt merke til det? (noen ler og har kanskje ikke visst nok om hvordan orkideer skal behandles?) Selv om blomstene (opp og nedturer) blir borte, dukker de plutselig opp igjen, i hvert fall hos meg! Jeg har kjøpt et kort med en fotball og det illustrerer Shalam. Dere har scoret mange mål ved å vinne anbud, etablere butikker, recovery senter, fengselsarbeid, ettervernsboliger og tilrettelegging for arbeidstrening. Shalam er en ball som fortsatt skal rulle og score mål. Samtidig vil jeg si at de største målene dere får er når dere treffer blink i menneskers hjerter. Dere ser mennesker. Husk alltid på visjonen deres og la den guide dere. Ved å stadig gå tilbake til husets inngang vil dere ha en rettesnor som leder dere, og Gud vil lede dere. Hilser dere med Salme 32:8: «Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre og jeg vil gi deg råd med mitt øye. Vi kommer med en gave på kontoen deres, en oppmerksomhet. Så gir jeg dette kortet og en blomsterhilsen- en orkidé
Otto Pedersen fra Way Back, en av våre lokale samarbeidspartnere entret scenen: – Jeg hadde en lillebror som vinglet mye, og for mange år siden møtte jeg Jan da han og min lillebror var rundt med Maritafilmen. Det jeg er takknemlig for når det gjelder Shalam, er hvordan min lillebror ble tatt vare på. Hvordan han gang på gang klarte å ta seg inn, reise seg og skulle ut og fikse rusmisbrukerne i Kristiansand, og jeg var en av de da. Jeg var på den gamle Shalam kafeen som de hadde rett over fengslet og der kunne jeg komme som jeg var og treffe noen hyggelige mennesker, selv om jeg hverken var edru eller nyfrelst. Det var jo et mareritt for de hadde jo bestemt seg for at Otto skal de knekke, og de klarte jo det etter hvert da. Det var med spesielt god hjelp fra Bjørn, som tok meg inn i malerfirmaet når jeg ville gjøre en endring. Jeg kom til fornuft og har sluttet å bruke rusmidler. Jeg kjente én person som hadde tatt meg imot, uten fordømmelse, akkurat som den jeg var der jeg stod, og det var Bjørn som sa han ville gi meg en sjanse. Dette var utrolig betydningsfullt for meg og jeg vet det har vært utrolig betydningsfullt for mange av de som har møtt Shalam. Som daglig leder av stiftelsen Wayback kan jeg si at hvis du velger å gå med oss skal du vite at du aldri behøver å gå aleine, slik Liverpool sangen «You’ll never walk alone» sier det. Vi vil gå sammen med deg. Jeg hadde ikke med meg så mange blomster for kommunene kutter jo heile tida, så vi måtte selge noe eplemost for å få råd til blomster til Shalam. Vi kommer med blomster først så får du vinen etterpå Vidar! Du får en verdensnyhet og det er ikke mange som har den flaska, og jeg kan berolige alle med at det er alkoholfritt. Kriminelt god eplemost heter den, vær så god! Epler plukket på slang, ja heleren er like god som stjeleren 😊 Gratulerer og lykke til videre!
Bjørn kunne fortelle at tre av fire stiftere var iblant oss i kveld. Øyvind Lahr, Helge Jakobsen og Kai Tønnessen. Øyvind Bladkjenn kunne ikke komme.
Kai Tønnessen uttrykte glede denne kvelden: – For meg har denne kvelden vært fantastisk! Å se hvordan den stiftelsen som vi startet den 17. oktober 1979 og som ble organisert i 1980 har vokst, så det er greit å feire 45 år nå. Fantastisk å se de som blir frelst og de som ble med i arbeidet da vi startet opp. Det har bare blitt bedre og bedre sånn som jeg forstår det og kjenner det. Jeg er veldig glad at vi fikk være med denne festen. Jeg har jo forkynt en del også rundt forbi, så jeg har et par vers fra Bibelen jeg gjerne gir ifra meg til dere, og det er mine kjernevers. De som tar imot Jesus er rene og rettferdige og himmelen verdig: «Det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort oss fra syndens og dødens lov.» (Romerbrevet 8:1-2) Tenk å være frelst og virkelig født på ny og fylt med Den Hellige Ånd og tale i tunger og sånn. Jeg er glad for at Shalam har vokst seg så stor og så vidt på en måte. Vi er så glade for at det går videre med dette at vi skal forkynne Kristus som setter mennesker i frihet, og at dere gjør det videre. Det er der hele hemmeligheten ligger. Jeg og vi kunne ikke gjøre noe den gangen, annet enn å rope på Jesus om hjelp over den enkelte som vi kom i kontakt med. Det har vært en stor opplevelse å være her så derfor vil jeg takke komiteen som har stelt i stand dette. Vi reiser oss og gir de en ordentlig applaus!
Etter applausen ønsket Kai Guds velsignelse over den enkelte videre i hverdagen: – Vi lever i et samfunn som er fullt av mørke, rus og forskjellige ting. Derfor er det så viktig å holde seg nær til Jesus. Lykke til med livet!
Det ble holdt amerikansk auksjon på et bilde som var malt av Kai på 50-tallet og det gikk for 5000 kroner, til inntekt for Shalam.
Varaordfører Charlotte Beckmann Finnestad var med oss på video og ga en hilsen til jubilanten. Hun var veldig imponert over arbeidet Shalam gjør og var også stolt over at vi løfter fram den kristne troen og håpet som ligger som grunnvollen i det Shalam står for. Hun heier på frivilligheten og takker alle som bidrar til at jobben blir gjort.
Kvelden ble avsluttet ved at Bjørn Olav Thune fra Shalam sang My tribute. Det er sangen Andrae Crouch skrev da han jobbet i Los Angeles på Teen Challenge med David Wilkerson. Han ble så imponert over hva som skjedde med kriminelle og narkomane som ble frelst at han skrev denne, etter at en innsatt som ble frelst i San Quentin fengslet drømte om at Andrae skulle skrive en sang som kom til å gå rundt hele jorda. Neste dag skrev Andrae sangen på 10 minutter: «To God be the Glory» (Min Gud din er æren- på norsk) Det kunne alle synge med på og være hjertens enige i.
