Samarbeid med tilbakeførings-koordinator

Shalam har et godt og tett samarbeid med Agder fengsler og kriminalomsorgen. Vi har god kontakt med Greta, som er tilbakeføringskoordinator i Agder fengsel, Mandal/Evje/Solholmen. Vi har stilt henne noen spørsmål om hva en tilbakeføringskoordinator gjør, og hvordan hun ser på samarbeidet med Shalam og frivillige organisasjoner. 

Hvordan er det å samarbeide med Shalam?  

-Jeg er veldig glad i Shalam, og vi i Agder fengsel opplever samarbeidet med Shalam som veldig godt!

Dere har en genuin kjærlighet til mennesker, og er alltid på tilbudssiden. Vi opplever at mange innsatte kjenner dere fra tidligere og har stor tillit til dere, og dere er veldig «ubyråkratiske» å samarbeide med. Dere når en målgruppe som vi ellers ikke alltid har så mye å tilby.

Det dere gjør for enkeltmennesker med deres tilbud og omsorg, tror jeg betyr svært mye for mange som ellers sliter, og ikke minst har vi sett at det for flere fører til et rus- og kriminalitetsfritt liv, og sågar et meningsfylt liv med fortsatt aktiviteter/arbeid hos dere eller som et skritt på veien tilbake til annet arbeid og/eller innholdsrikt liv.  

Hva gjør en tilbakeføringskoordinator?  

-Tilbakeføringskoordinator har som hovedansvar å samordne arbeidet for en målrettet tilbakeføring til samfunnet for den domfelte. Vi har et overordnet ansvar for at samarbeidet fungerer best mulig ift. andre offentlige instanser som hjemkommuner, NAV-kontor, behandlingsinstitusjoner m.fl., og har ansvar for utarbeidelse av samarbeidsavtaler, rutiner osv. i forhold til disse, herunder å tydeliggjøre at innsatte har samme rettigheter til tjenester og oppfølging (utenom ytelser) som andre når de er i fengsel.  

Frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere for Kriminalomsorgen i tilbakeføringsarbeidet, og tilbakeføringskoordinator skal ha god oversikt over aktuelle frivillige organisasjoner, samt jobbe for et best mulig samarbeid mellom disse og Kriminalomsorgen. For undertegnede har bl.a. servicetorgene fungert som et godt virkemiddel for møter mellom frivillige organisasjoner og de innsatte.  

Hvordan hjelper det innsatte på vei ut?  

-Jeg vil spesielt fremheve viktigheten av å ha startet en relasjon og gjort noen klare avtaler før innsatte skal overføres fra fengsel til straff i samfunnet eller løslates. Det er for mange en tøff overgang å gå fra å ha vært isolert fra omverdenen til å plutselig skulle møte vanlige mennesker. Ofte er de avhengig av å møte opp på offentlige kontorer, de kan ha økonomiske og boligrettede utfordringer, de trenger en meningsfylt aktivitet på dagtid, de skal tolke og takle sosiale situasjoner de ikke har vært i på lenge, og ikke minst kan den lynhurtige elektroniske utviklingen være en utfordring for mange. Uansett hvor godt ting kan være planlagt i forkant er det mange fallgruver her.

Det å ha noen man kjenner og føler seg trygg på, og som kan bistå med praktisk hjelp, omsorg og aktiviteter i denne fasen, det kan det offentlige aldri erstatte!! 

Hvordan ser du for deg samarbeidet med frivillige organisasjoner i fremtiden?  

-Samarbeidet med frivillige organisasjoner har kommet for å bli! Jeg savner kanskje en overordnet debatt over hvor grenseoppgangene mellom det offentliges ansvar og de frivillige organisasjonene skal gå (jeg mener «det offentlige» til en viss grad fraskriver seg et eget ansvar ved å bygge ned sitt eget tilbud og håpe at frivillige organisasjoner «ordner opp»), men dette er et komplisert og mangesidig spørsmål!  

For Agder fengsels del ser vi at innsatt-gruppen har endret seg en del i takt med at flere og flere gjennomfører straff i samfunnet. De lukkede fengslene sitter igjen med en litt annen sammensetting enn tidligere, og hvor de innsatte ofte soner lengre dommer. Det er for eksempel en mindre andel innsatte med rusutfordringer enn tidligere, og flere alvorlig vold- og seksuallovbruddsdømte samt innsatte som skal ut av landet etter soning. Dette betyr at vi også trenger å jobbe med ny metodikk og nye hjelpetilbud, selv om medmenneskelighet, omsorg og inkludering alltid vil være den viktigste «metodikken». 

For dem som sliter med rus og/eller sosiale utfordringer vil de frivillige organisasjonene som for eksempel Shalam fortsatt være helt uvurderlige i tilbakeføringsarbeidet, og jeg ser ikke for meg at samarbeidet minker.  

Likte du denne artikkelen?

Del på Facebook
Del på Twitter
Del på Linkdin
Del på Pinterest